Sitkagran
Picea sitchensisEt synonymt navn er Picea sitkaensis. Slektsnavnet Picea er det gamle latinske navnet på slekta, som er avledet av pix som betyr bek. Vi finner det igjen i ordet harpiks. Artsnavnet sitchensis (sitkaensis) kommer enten av øya Sitka vest for Alaska, eller fra byen Sitka på øya Baranof i det samme området hvor treet ble funnet. Det norske navnet sitkagran har samme opphav som artsnavnet. Også i Sverige brukes navnet sitkagran, mens i England brukes navnet sitka spruce.
20-50 m høyt, eviggrønt, rasktvoksende nåletre med en bred krone, gjennomgående, grove stammer, lange greiner, svært stikkende, blågrønne nåler og hengende, gulbrune kongler. Allergivennlig, nøysomt park- og kysttre. Klimasone: H5 i innlandet og H7 ved kysten.
Sitkagran (Picea sitchensis)
Sitkagran (Picea sitchensis)
Sitkagran (Picea sitchensis)
Plantebeskrivelse
20-50 m høyt, eviggrønt, hurtigvoksende nåletre med gjennomgående, grove stammer, lange greiner og en bred krone. Barken er rødlig grå og flakner av. Etter hvert blir den oppsprukket og grov. Kvistene er dypt furet. Vinterknoppene som er kjegleforma og spisse, er lysebrune og inneholder harpiks og skjell. Unge skudd er glatte og lysegule. Sitkagran når full størrelse etter ca.70 år. Sitkagran er størst av alle graner, og i Nord-Amerika kan den bli 800 år gammel med en høyde på 90 m og et stammetverrmål over 5 m.
Svært stikkende, blågrønne, 2–3 cm lange, flate nåler i tverrsnitt. Nålene som står radialt på skuddet, har en glinsende, blank mørkegrønn overside og en svært lys underside med to spalteåpningsbånd, som er godt synlig.
Sylindriske, 6 – 10 cm lange (2 – 3 cm brede), gulbrune kongler med tynne kongleskjell. Frøene er 2-3 mm lange, brune og har en 7-8 mm lang frøvinge.
Vekstkrav og klimasone
Sitkagran er en nøysom plante som trives best på sandholdig og jevnt fuktig jord i sol og skygge. Tolerant for pH i jorda (pH 6-8). Tåler mye sjøsprøyt.
Treet tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H7 ved kysten
Bruksområder
Sitkagran er en verdifull hekk- og leplante, særlig i værharde strøk. Treet egner seg også godt i grupper i parker og større hager. I en liten hage blir den for stor. Sitkagran anbefales også i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Svært vindsterk plante som tåler sjørokk (havluft) svært godt. Men den trives ikke i byluft og på steder med mye forurensning. Planteavstand: 2-5 m. Til hekk: 3 planter pr. m. Sitkagran er et typisk kysttre. Plantes langs kysten helt til Troms, om rett klimarase (proveniens) blir valgt.
Men i i Artsdatabankens fremmedartliste vurderes sitkagran til å medføre svært høy økologisk risiko som følge av stort invasjonspotensial og stor (med usikkerhet til middels) økologisk effekt. Sitkagran viser tydelig spredning inn i kystlynghei som er en truet naturtype; den sprer seg også inn kystnedbørsmyr og kystfuruskog i tillegg til en rekke mer utbredte og mindre truete naturtyper med vid utbredelse i kystlandskapet. Tilstandsendringen i kystlynghei som spredningen av sitkagran medfører, kommer i tillegg til og er kvalitativt annerledes enn gjengroing med naturlig forekommende treslag. Derfor ønsker ikke våre myndigheter at det plantes sitkagran, og det er ikke lov å plante ut arten i Norge uten spesiell tillatelse fra myndighetene.
Allergifare
Picea er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge Hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i baret forekommer sjelden. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Picea trenger sjelden beskjæring. Granhekker må imidlertid beskjæres årlig, da gran ikke bryter fra gammel ved. Først når hekken har fått den ønskede høyde, klippes hekken i høyden. Sidegreiner må skjæres årlig, tett inntil forrige års snitt, slik at hekken får pyramideform og ikke vaseform.
Formering
Formeres med frø. Valg av riktig klimarase (proveniens) er svært viktig.
