Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Skogfuru

Pinus sylvestris

Synonyme navn på skogfuru er Pinus silvestris; vanlig furu, norsk furu, tall, toll og tyri. Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet sylvestris (silvestris) betyr som vokser i skog. Svenskene kaller skogfuru for tall, mens i England kalles den Scots (Scotch) Pine.

Hjemsted/Opphav Skogfuru har sin naturlige utbredelse i Mellom- og Nord-Europa, samt i Nord-Asia, hvor den er utbredt i lavlandet på næringsfattig, tørr sandbotn og i fjellområder opp til 1800 m over havet i tørre, steinete skråninger. Treet vokser vanligvis i surt jordsmonn (pH ca. 5).

Høyt nåletre med kjegleformet krone, grågrønne, vridde nåler i knipper med 2 og 2 nåler og gråbrune, hengende kongler. Allergivennlig skogstre. Klimasone: H8.

  • Skogfuru (Pinus sylvestris)

  • Skogfuru (Pinus sylvestris)

  • Dvergfuru 'Watererii' (Pinus sylvestris 'Watererii')

Plantebeskrivelse

10-30 m høyt, alltidgrønt nåletre med kjegleformet krone og etter hvert naken stamme og rundere krone.. Unge trær danner en åpen, kjegleformet krone med opprette greinkranser. Eldre trær danner ofte kraftige, nakne stammer (inntil 1,5 m tykke) med brede kroner med få, kraftige, ofte vridde, knudrete sidegreiner. Stammebarken nederst på stammen er skorpet og rødbrun, mens stammen for øvrig er glatt og tildekt av lyse kopperrøde skjell, som gjør at treet skifter farge etter lysforholdene. Skogfuru har rødgul kjerneved som inneholder mye harpiks, som brenner lett.

Unge skudd med glatt, oransjebrun bark og 2 og 2 grågrønne, vridde, 3-8 cm lange nåler som sitter i knipper oppover skuddene (2-nålet furu). Nålene som er flate på en side, felles etter 2 – 3 år. Gule hannblomster og røde hunnblomster. Kjegleformet, 3- 8 cm lange, stilkete, gråbrune, hengende kongler med glatt overflate. Konglene modner 2. året og åpner seg 3. året.

Vekstkrav og klimasone

Skogfuru er en svært nøysom plante som vokser godt både på mager, tørr sandholdig jord, næringsfattig torv og kalkrik grunn (pH 5-8). Trives i sol. Furu har dype pålerøtter som kan hente opp vatn og næring fra dype jordlag og sprekker i fjellet.. Siden den har få røtter i det øverste jordlaget, vil den ikke konkurrere med planter som har grunt rotsystem. Treets dype røtter vanskeliggjør flytting av etablerte tre. Skogfuru trenger god plass.

Skogfuru tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Pinus sylvestris er vårt nest viktigste skogstre som egner seg i naturområder, parker og større hager. Planteavstand i gruppe: 2-10 m. Treet anbefales også brukt i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Den tåler ganske mye salt i jorda, men lite direkte sprut. Trives ikke i bymiljø, men tåler sjøluft. I åpent lende ved sjøen og på fjellet får treet grove, dekorative greiner helt ned til bakken. I låglandet får den høye, rette og kvistfrie stammer. Baret har dekorasjonsverdi, og den brukes som juletre.

I Norge er skogfuru viltvoksende i hele landet med unntak av ytre strøk i Troms og i Finnmark nord til Kistrand, hvor den vokser fra strandkanten og opp til 1400 moh.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Noen er duftoverfølsomme for furu om den brukes som juletre. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved. Skogfuru kan formes noe ved beskjæring av unge skudd.

Formering

Skogfuru formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens).

Sort av skogfuru som dyrkes

Skogfuru ‘Watereri’      Foto: Bruns Plantzen, Tyskland.

Skogfuru ‘Watereri’ – Pinus sylvestris ’Watereri’

3-4 m høy, tett, forgreinet, kompakt vekst. Korte årsskudd med knipper med 2 grågrønne, vridde nåler.  Fjellhager og små grupper av alltidgrønne planter. Poding. Klimasone: H4.