Tuja ‘Fastigiata’ (Søyletuja)
Thuja occidentalis ‘Fastigiata’Synonyme navn på planten er vanlig tuja ‘Fastigiata’, vesttuja ‘Fastigiata’ og østamerikansk tuja ‘Fastigiata’. Slektsnavnet Thuja kommer fra gresk thyia, som er en betegnelse på en duftende harpiks, trolig hentet fra middelhavsplanten Tetraclinis articulata (syn. Thuja articulata). Artsnavnet occidentalis betyr fra occidenten, det vil si Vesten. Sortsnavnet ‘Fastigiata’ betyr opprettvoksende. I Sverige brukes navnet tuja, mens noen engelske navn American Arbovitae ‘Fastigiata’, Green Column Thuja, Eastern Arbovitae ‘Fastigiata’, og White Cedar ‘Fastigiata’.
12-15 m høyt, eviggrønt, sentvoksende nåletre med en bred søyleform, opprett, stivt toppskudd, friskt grønt bar med lysere underside og avlange, små kongler. Nøysom parkplante. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Thuja occidentalis 'Fastigiata' Søyletuja 'Fastigiata' Foto: planteportalen.no
Thuja occidentalis 'Fastigiata' Søyletuja 'Fastigiata' Foto: planteportalen.no
Thuja occidentalis 'Fastigiata' (Søyletuja 'Fastigiata') Foto: planteportalen.no
Beskrivelse av arten Thuja occidentalis
12-15 m høyt, eviggrønt, nåletre, ofte med flere stammer, med kjegleforma krone, et stivt, opprett toppskudd og et lite rotsystem. Stammebarken er brun og sterkt trevlet.
Bar med grønn overside og lysere underside. Baret får en bronsjefarge om vinteren. Motstående, skjellforma nåler hvor flatebladene berører hverandre og kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik.
Avlange kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell, og som sitter mange samlet. Konglene modnes i løpet av en sesong. Frøene har vinger.
Sortsbeskrivelse
Thuja occidentalis ‘Fastigiata’ er et 6-10 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred søyleform og tettsittende skudd. Friskt grønt bar.
Skjellformete nåler med grønn overside og lysere underside. Nålene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt ved gnidning. Avlange, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne kongler med tynne skjell. Frøene har vinger.
Vekstkrav og klimasone
Tuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er noe sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles best på en lys vokseplass. I skygge blir den noe glissen, og den blir i verste fall helt snau på den siden som står tett inntil andre planter.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Bruksområder
Tuja ‘Fastigiata’ brukes både som et frittstående tre eller i grupper sammen med andre eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 1,5-4 m. Planten er også mye brukt i trerekker og til frie hekker. Tuja bør holdes innenfor bomiljø og grøntanlegg der det fremmedartede preget kommer til sin rett. Den dyrkes både i kyst- og innlandsstrøk i Midt- og Sør-Norge, og greier seg godt på noe skjermete lokaliteter i Nord-Norge.
Allergifare
Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved bruk at tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Thuja tåler godt beskjæring. Beskjæringen begrenser seg til å klippe vekk enkelte skudd og forme enkelte planter på forsommeren om det er ønskelig.
Formering
Tuja formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).
