Tuja ‘Smaragd’
Thuja occidentalis ‘Smaragd’Synonyme navn på planten er vanlig tuja ‘Smaragd’, vesttuja ‘Smaragd’ og østamerikansk tuja ‘Smaragd’ og Thuja occidentalis ‘Emerald’ (i engelsktalende land). Slektsnavnet Thuja kommer fra gresk thyia, som er en betegnelse på en duftende harpiks, trolig hentet fra middelhavsplanten Tetraclinis articulata (syn. Thuja articulata). Artsnavnet occidentalis betyr fra occidenten, det vil si Vesten. Sortsnavnet ‘Smaragd’ har trolig dansk opphav. I Sverige brukes navnet tuja, mens amerikanske navn på arten Thuja occidentalis er bl.a. American Arbovitae, Eastern Arbovitae, Eastern White Cedar, Northern White Cedar og White Cedar.
Middels høyt, alltidgrønt nåletre med en bred søyleform, friskt grønt bar med lysere underside og eggformete kongler. Allergivennlig og nøysom plante. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Thuja occidentalis 'Smaragd' Søyletuja 'Smaragd'
Plantebeskrivelse
6-8 m høyt, alltidgrønt nåletre med en bred, tett søyleform med en tydelig topp.
Blankt, glinsende grønt bar både sommer og vinter. Skjellformete nåler med flateblader og kantblader. Nålenes flateblader berører hverandre, mens kantbladene er atskilt, og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt ved gnidning. Eggformete kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell. Frøene har vinger.
Vekstkrav og klimasone
Vesttuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er litt sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles godt både i lys og skygge. Jorda rundt en tuja kan med fordel dekkes med bark eller annet organisk som holder på fuktighet og hindrer frost.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Vesttuja ‘Smaragd’ brukes både som frittstående eller i grupper av alltidgrønne. Planteavstand i gruppe: 2-4 m. I tillegg brukes den mye til frie hekker. Sorten har i noen tiår vært den mest populære søyleformen på det europeiske markedet. Tuja bør holdes innenfor bomiljø og grøntanlegg der det fremmedartede preget kommer til sin rett. Den dyrkes både i kyst- og innlandsstrøk i Midt- og Sør-Norge, og greier seg godt på noe skjermete lokaliteter i Nord-Norge.
Allergifare
Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved vår bruk at tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Thuja tåler godt beskjæring. Men de fleste sortene som dyrkes får sin naturlig form uten beskjæring.
Formering
Tuja formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).