
Tuja ‘Holmstrup’
Thuja occidentalis ‘Holmstrup’Et synonymt navn på planten er vanlig tuja ‘Holmstrup’ og østamerikansk tuja Holmstrup’. Slektsnavnet Thuja kommer fra gresk thyia, som er en betegnelse på en duftende harpiks, trolig hentet fra middelhavsplanten Tetraclinis articulata (syn. Thuja articulata). Artsnavnet occidentalis betyr fra occidenten, det vil si Vesten. I Sverige brukes navnet tuja, mens amerikanske navn på artenThuja occidentalis er bl.a. American Arbovitae, Eastern Arbovitae, Eastern White Cedar, Northern White Cedar og White Cedar.
Lavt, alltidgrønt nåletre med en regelmessig, bred søyleform, friskt grønt bar med lysere underside og eggformete kongler. Allergivennlig og nøysom plante. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Plantebeskrivelse
3-5 m høyt, alltidgrønt nåletre med en bred, regelmessig kjegleform, med tettsittende skudd og karakteristiske, avrundete smågreiner ut til siden. Skjellformete nåler med flateblader og kantblader. Nålenes flateblader berører hverandre, mens kantbladene er atskilt, og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt ved gnidning. Eggformete kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell. Frøene har vinger.
Vekstkrav og klimasone
Tuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er litt sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles best på en lys vokseplass, men vokser også godt i skygge. Jorda rundt en tuja kan med fordel dekkes med bark eller annet organisk som holder på fuktighet og hindrer frost.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Bruksområder
Tuja ‘Holmstrup’ brukes både som frittstående eller i grupper av alltidgrønne. Planteavstand i gruppe: 1,5-4 m. Planten er også mye brukt i trerekker og til frie hekker. Sorten regnes som den mest herdige av tujasortene vi bruker. Tuja bør holdes innenfor bomiljø og grøntanlegg der det fremmedartede preget kommer til sin rett. Den blir plantet en del på gravlunder. Den dyrkes både i kyst- og innlandsstrøk i Midt- og Sør-Norge, og greier seg godt på noe skjermete lokaliteter i Nord-Norge.
Allergifare
Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved vår bruk at tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Thuja tåler godt beskjæring. Men de fleste sortene som dyrkes får sin naturlig form uten beskjæring. Beskjæringen begrenser seg til å klippe vekk enkelte skudd og forme enkelte planter på forsommeren om det er ønskelig.
Formering
Tuja formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).