Tuja ‘Holmstrup’ (Kjegletuja)
Thuja occidentalis ‘Holmstrup’Synonyme navn på planten er vanlig tuja ‘Holmstrup’, vesttuja ‘Holmstrup’ og østamerikansk tuja Holmstrup’. Slektsnavnet Thuja kommer fra gresk thyia, som er en betegnelse på en duftende harpiks, trolig hentet fra middelhavsplanten Tetraclinis articulata (syn. Thuja articulata). Artsnavnet occidentalis betyr fra occidenten, det vil si Vesten. I Sverige brukes navnet tuja, mens noen engelske navn på arten er American Arbovitae, Eastern Arbovitae, Eastern White Cedar, Northern White Cedar og White Cedar.
3-5 m høyt, eviggrønt nåletre med en regelmessig, bred søyleform, friskt grønt bar med lysere underside og avlange kongler. Allergivennlig park- og hekkeplante. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Vesttuja 'Holmstrup' (Thuja occidentalis 'Holmstrup')
Vesttuja 'Holmstrup' (Thuja occidentalis 'Holmstrup')
Vesttuja 'Holmstrup' plantet sammen med sommerblomster.
Bskrivelse av arten Thuja occidentalis
12-15 m høyt, eviggrønt, nåletre, ofte med flere stammer, kjegleforma krone, stivt opprett toppskudd og et lite rotsystem. Horisontale eller litt oppoverretta greiner. Stammebarken er brun og sterkt trevlet.
Baret er matt gulgrønt, da nålene er 3-4 mm lange med en gulgrønn overside og en grågrønn underside. Baret får en bronsjefarge om vinteren. Motstående, skjellforma nåler hvor flatebladene berører hverandre og kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik.
Avlange kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell, og som sitter mange samlet. Konglene modner i løpet av en vekstsesong. Frøene har vinger.
Sortsbeskrivelse
Thuja occidentalis ‘Holmstrup’ er et 3-5 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, regelmessig søyleform, tettsittende skudd og karakteristiske, avrundete smågreiner ut til sidene. Treet er ofte uten et markert toppskudd.
Skjellforma, motstående nåler med grønn overside og lysegrønn underside. Bladene får en bronsjefarge om vinteren, for å bedre overvintringa. Nålene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik.
Avlange kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell. Konglene modner 1. året. Frøene har vinger.
Vekstkrav og klimasone
Tuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er litt sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles best på en lys vokseplass, men vokser også godt i skygge.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Bruksområder
Tuja ‘Holmstrup’ egner seg godt både som et frittstående tre og i grupper av andre eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 1,5-4 m. Planten er også mye brukt i trerekker og til frie hekker. Sorten regnes som den mest herdige av tujasortene vi bruker. Den plantes også en del på gravlunder. Den dyrkes både i kyst- og innlandsstrøk i Midt- og Sør-Norge, og greier seg godt på noe skjermete lokaliteter i Nord-Norge.
Allergifare
Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved bruk at tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Thuja tåler godt beskjæring. Beskjæringen begrenser seg til å klippe vekk enkelte skudd og klippe toppen når planten har nådd ønskelig høyde. Planter som stagnerer i veksten setter store mengder med kongler.
Formering
Tuja formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).