Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Doggrose

Rosa glauca

Et synonymt navn er Rosa rubrifolia. Slektsnavnet Rosa er et elt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Artsnavnene glauca betyr blågrønn og rubrifolia betyr med rubinrøde blader.

Hjemsted/Opphav Arten Rosa glauca finnes viltvoksende i fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. Hos oss er den forvillet fra hager enkelte steder til Nordland. Den er dokumentert å være dyrket i Europa siden 1814. Sorten hører med til gruppen historiske roser i Norge.

200-250 cm høy, engsblomstrende buskrose med opprett, overhengende vekst, greiner med få torner, blågrønne, doggete blad og små, enkle, rosa blomster med hvitt senter og svak duft. Verdifull parkplante særlig i Nord-Norge. Klimasone: H8.

  • Rosa glauca (Doggrose) Foto: futureforests.ie

Plantebeskrivelse

200-250 cm høy, engangsblomstrende opprett, lite forgreinet buskrose med overhengende greiner. Unge kvister er mørkerøde og blådogget, senere blir de brunrøde. Greinene har få, spredte, noe spinkle torner. Men kraftige skudd er tett besatt med nåletorner, mens blomstrende skudd er tornefrie. Ulikefinnete, blågrønne, doggete blad som består av 5-9, eggformete, sagtannete småblad. Ørebladene er smale og helrandet.

Små, enkle, rosa blomster med hvitt senter, og svak duft. Blomstene sitter enkeltvis eller 2-5 sammen. Blomstring varer i 4 uker fra midt i juli til midt i august. Brunrøde, eggformete til nesten runde, 1-1,5 cm lange nyper.

Vekstkrav og klimasone

Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper. Doggrose er en svært nøysom busk som ikke stiller trenge krav til jorda, og som tåler mye skygge. Blomstene tåler regn uten å ta skade.

Rosa glauca tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområde

Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. Engangsblomstrende buskroser har en hovedblomstring i løpet av sommeren. Doggrose gir en kontrast til de grønne plantene i hagen, særlig i langt mot nord og i høyereliggende strøk. Dessuten er blomstene og fruktene dekorative. Busken brukes i parker og landskap, og den er en god hekk- og leplante. Planteavstand: 2-3 m i gruppe og 0,5-06 m til hekk. Sterk gjødsling reduserer blomstringen.

Sorten hører med til gruppen historiske roser i Norges. I Nord-Norge blir det markedsført en kultivar med fylte blomster – Rosa glauca ‘Nova’.

Allergifare

Det er ingen allergifare med Rosa glauca’.

Beskjæring

Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Engangsblomstrende buskroser som blomstrer på 2-årig ved (fjorårsskudd), krever ingen tilbakeskjæring av siste årsskudd. Bare en uttynning av buskene ved at noen gamle greiner fjernes av og til om våren. Det gjelder stadig å få fram nye greiner, så det ikke blir tette kjerr med nakne partier nederst.

Formering

Doggrose er rotekte, og nye planter kan skjæres av morplanten.

Sykdommer

I kyststrøk er busken utsatt for angrep av roserust, og den kan også få sterke angrep av mjøldogg. Begge er soppsykdommer, som ikke dreper planten, men skjemmer bladene.

Sort

Doggrose ‘Nova (Rosa glauca ‘Nova’) er en såkalt sport av arten doggrose, som ble funnet i Harstad. 200 cm høy, buskrose med en åpen, opprett vekst, middels store, halvfylte rosa blomster med gule støvdragere, og en svak duft. . Vakker solitærrose. Lettstelt.

 

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss