Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

‘Persiana’, gulrose

Rosa foetida ‘Persiana'

Et synonymt navn er Rosa foetida ‘Persian yellow’. Slektsnavnet Rosa er et elt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Artsnavnet foetida betyr stinkende, og viser til blomstene. Sortsnavnet ‘Persiana’ viser til at rosen kommer fra Persia (Iran). Sorten tilhører gruppen prestegårdsroser, som er eldre sommerblomstrende buskroser. I slekten Rosa tilhører sorten gulrosegruppen (Foetida-gruppen).

Hjemsted/Opphav Arten Rosa foetida finnes viltvoksende i Sørvest- og Sentral-Asia. Sorten ‘Persiana’ ble innført til Europa fra Iran (Persia) av den britiske diplomaten Sir Henry Willock (1790-1858) i 1837.

150-250 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett vekst, overhengende greiner, friskt grønt bladverk og mørke gullgule, middels store, fylte blomster med emmen duft, i juni-juli. Prestegårsrose for kjølige strøk. Klimasone: H7.

  • Rosa foetida 'Persiana' ('Persiana', gulrose) Foto: highcountryroses.com

Plantebeskrivelse

150-250 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett, overhengende vekst og brune greiner med spredte, krumme torner av ulik størrelse. Ulikefinnete blad som består av 5-9, grønne, elliptiske småblad, som er 1,5-4 cm lange og dobbelt sagtannete. Ørebladene er svært smale.

Mørke gullgule, middels store, fylte blomster med litt emmen duft. Blomstene sitter enkeltvis eller 2-4 sammen. Blomsterrik busk og blomstringen varer ca. 3 uker i juni og juli. Runde, røde, 1 cm lange nyper.

Vekstkrav og klimasone

Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper. Sorten ‘Persian Yellow’ er en nøysom plante som greier seg godt i kjølige strøk, og som ikke stiller strenge krav til jorda. Den tåler også en del skygge på vokseplassen, men liker ikke fuktig jord. Blomstene tåler regn dårlig.

Rosa foetida ‘Persiana’ tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområde

Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. Engangsblomstrende buskroser har en hovedblomstring i løpet av sommeren. De plantes både som frittstående busker eller i gruppe med andre planter. Sorten brukes også til fri hekk. Planteavstand: 2-3 m i gruppe og 0,5-06 m til hekk. Blomstene er en god snittblomst.

Sorten hører med til gruppen prestegårdsroser, som er en gruppe eldre sommerblomstrende buskroser fra 1800-tallet eller tidligere, og den regnes også med i gruppen historiske roser.

Allergifare

Det er ingen allergifare med sorten.

Beskjæring

Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Engangsblomstrende buskroser som blomstrer på 2-årig ved (fjorårsskudd), krever ingen tilbakeskjæring av siste årsskudd. Bare en uttynning av buskene ved at noen gamle greiner fjernes om våren. Det gjelder stadig å få fram nye greiner, så det ikke blir tette kjerr med nakne partier nederst. Men merk at sorten danner blomster både på 2-årige og eldre greiner. Derfor bør buskene ikke beskjæres hardt, men bare tynningskjæres forsiktig.

Formering

Engangsblomstrende buskroser kan formeres med stiklinger og ved poding.

Sykdommer

Sorten er utsatt for soppsykdommer.