Kjempealant
Inula magnificaSynonyme navn er legealant og rotalant. Slektsnavnet Inula er av gresk helenion, kjerr eller helene, flettet korg, noe somsikter til blomstens form, men betydnigene er diffuse. Artsnavnet magnifica betyr storartet. I Sverige brukes navnet jättekrissla, mens noen engelske navn er magnificent elecampane, giant fleabane og giant Inula.
150-180 cm høy, opprett, kraftig, bladfellende staude med jordstengler, grønne, eggrunde blad og gule korgblomster, fra juli til august. Solitær- og rabattstaude. Klimasone H5.
Inula magnifica (Kjempealant) Foto: odysseyplants.com
Plantebeskrivelse
150-180 cm høy, bladfellende, opprett, kraftig staude med en jordstengel, en stengel med røde flekker. Ovale til eggrunde, sagtannete, opptil en meter lange blad med en lang stilk. Men stengelbladene er mindre og mangler skaft.
Gule, opptil 15 cm brede blomsterkorger som har en oransje midtskive og smale, varmgule kantkroner. Hver blomsterkorg består av tvekjønnete skivekroner og lange, hunnlige randkroner. Blomstring: juli-august. Frukta er en nøtt med en hårfnokk.
Vekstkrav og klimasone
Kjempealant er en lettdyrket og fordringsløs plante som trives best i en veldrenert, næringsrik, ganske tørr, kalkholdig, porøs jord, i sol og halvskygge. Stauden bør deles en gang iblant. Planten bør skjæres ned om våren.
Inula magnifica tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Kjempealant er en vakker solitærplante, som også egner seg godt i bakgrunnsplant ei større rabatter. Planten brukes også som snittblomst. Planten tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler.
Allergi- og giftfare
Rapporter om helseproblemer i forbindelse med dyrking av Inula er ikke kjent. Men alle arter i Inula-slekten inneholder giftstoffer som kan gi allergiske reaksjoner. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Kjempealant formeres mest med deling.
