Kortusa
Cortusa matthioliEt synonymt navn er Primula matthioli. De vitenskapelige navnene går tilbake til Linné, som knyttet slekts- og artsnavnet til to italienere som var autoriteter i den botaniske verden, nemlig Antonia Cortusi (1513-1593), direktør for Paduas botaniske hage og Pietro Andrea Matthioli (1500-1577), lege, botaniker og som bestyrte de keiserlige hager i Wien. I Sverige kalles planten klockviva og i England er et navn som brukes alpine bells.
20-30 cm høy, bladfellende staude med krypende jordstengler, bladrosetter med hjerteformete, 3-lappete blad og fiolettrøde, klokkeformete blomster i skjermformete klaser. God rabattstaude på litt skyggefulle steder. Klimasone H7.
Cortusa matthioli (Kortusa) Foto: amazon.co.uk
Plantebeskrivelse
20-30 cm høy, bladfellende staude med en krypende rotstokk, og som danner en 10 cm høy bladrosett med hårete, hjerteformete, sagtannete og 3-lappete blad. Bladene har en frisk grønn farge og tydelige nerver.
Opp fra bladrosetten kommer tynne stilker med små, fiolettrøde klokkeblomster som sitter i en åpne, skjermformete klaser, i mai-juni. Blomsten har blant annet spisse, frie pollenbærere som er festet til grunnen av kronrøret (forskjell fra Primula). Frukta er en kapsel.
Vekstkrav og klimasone
Kortusa trives i en drenert, humusrik, noe sur (pH5-6), næringsrik, jevnt fuktig jord på en vokseplass med noe skygge. Normalt trenger kortusa ingen omplanting.
Cortusa matthioli tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Kortusa er en god rabattstaude på skyggefulle plasser og den plantes en del i torvblokker. Den brukes også som underplanting under litt lysåpne trær og busker.
Allergifare
Cortusa volder normalt ikke helsemessige problemer ved utendørs dyrking
Formering
Kortusa kan formeres med frø, som må såes like etter modning og med deling.
