Løytnantshjerte

Plantebeskrivelse

80-100 cm høy, bladfellende staude, med en stor, kjøttfull og skjør stengel. Stort, lysegrønt bladverk. Langstilkete, grågrønne, dobbelt 3-delte blad med hvit underside.

På de skjøre, bøyde stenglene henger store, hjerteformete, rosa/hvite blomster i buete, aksformete klaser i mai–juni. Blomsten består av 2 skjellforma begerblad som raskt faller av, og 4 kronblad. De to ytre kronblad har en krum, sporelignende utvekst. Bladverket gulner og visner raskt etter blomstring. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Løytnantshjerte er en nøysom plante som trives best på en ganske lett, humus- og næringsrik, jevnt fuktig jord med en pH mellom 5,5 og 7, i halvskygge og skygge. Tåler dårlig vind. Gjødsling må til, men ikke for mye nitrogen slik at bladveksten går på bekostning av blomstene.

Stauden tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Løytnantshjerte er en god rabattplante i bed som ikke vender mot sør. Planteavstand: 50 cm. God plante i nordveggen. Siden bladverket visner etter blomstring, må den ha naboplanter som fyller dens plass etter blomstring, for eksempel bregner, storkonvall eller ormedrue. Den egner seg også til snitt om den høstes tidlig. Stauden kan stå på samme sted i mange år. Ved å fjerne de visne blomstene etter hvert, vil planten blomstre hele sommeren og nedvisningen utsettes. Hos oss er den en gammel bondehagestaude.

Allergifare

Dicentra er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Planten formeres ved deling eller med rot- eller basisstiklinger. Deling og omplanting bør skje når planten begynner å råtne i midten. Stiklinger skjæres om våren, og frø sås om høsten.

Sorter

Lamprocapnos spectabilis ‘Alba’ er en sort av løytnanthjerte med hvite blomster. Sortsnavnet alba betyr hvit.