
Såpeurt
Saponaria officinalisSlektsnavnet Saponaria kommer latin sapo, som betyr såpe. Roten inneholder saponin, som kan utvinnes og brukes som såpe. Artsnavnet officinalis betyr som tilhører apoteket, og som viser til at stauden er en medisinplante, bl.a. med stoffer som er slimløsende og urindrivende. I Sverige heter planten såpnejlika, og det engelske navnet er soapwort.
Høy, bladfellende staude som sprer seg raskt med underjordiske utløpere. Ugreinete stengler, spisst ovale blad og lys rosa eller røde blomster, etter sort. Nøysom og villig plante. Klimasone H8.
Plantebeskrivelse
60 – 80 cm høy, putedannende, staude med ugreinete stengler og som sprer seg raskt ved hjelp av tykke, underjordiske utløpere. Motsatte, spisst ovale blad med tre parallelle nerver. Lys rosa, enkle, 3 cm brede blomster i toppstilte knipper fra juli til september. Blomstens beger er rørformet med fem kronblad. Blomsten har en behagelig duft. I dag dyrkes ofte kultivarer (navnesorter) med fylte hvite og røde blomster.
Vekstkrav og klimasone
Vanlig såpeurt er en nøysom og villig plante som trives best på de fleste veldrenerte jordarter en solrik vokseplass. Ingen gjødsling er nødvendig.
Stauden tilrås plantet til klimasone H8.
Bruksområder
Vanlig såpeurt er en staude som egner seg til villflor og i rabatter. Siden planten sprer seg villig, må den passes på slik at den ikke erobrer vokseplassen for naboplanter. Planteavstand: 25 cm. Oppstøtting kan bli nødvendig.
Allergifare
Saponaria er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. I nyere tid finnes ikke rapporter om helseproblemer ved dyrking av såpeurt. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Såpeurt kan formeres med deling eller med frø. Kultivarer må deles, da de ikke setter frø.