Klisterasters (Luktasters) ‘Septemberrubin’
Symphyotrichum novae-angliae ‘Septemberrubin’Stauden blir regnet som en høstasters. Et tidligere navn er Aster novae-angliae ‘Septemberrubin’. «Basert på en kombinasjon av morfologiske studier og DNA-analyser, ble den "gamle" slekta Aster revidert på 1990-tallet. Undersøkelsene viste at mange arter man tidligere trodde var nær beslektet, ikke er det. For eksempel er nordamerikanske asters lite beslektet med europeiske og asiatiske asters» (Info fra NIBIO.no). Et synonymt navn er kleimeasters, som også er plantens nynorske navn. Slektsnavnet Symphyotrichum er avledet fra to greske ord - symfyse (veikryss) og trichos (hår). Det tidligere slektsnavnet Aster kommer av gresk aster, som betyr stjerne, og som sikter til blomsten. Artsnavnet novae-angeliae kommer av at planten stammer fra New-England i USA. I Sverige kalles planten luktaster og i England brukes mest navnene Michaelmas Daisy og New England Aster.
120 cm høy, bladfellende, tuedannende staude med krypende jordstengler, lansettforma, stengelomfattende blad med en god duft og røde blomster med gul midtskive. Høstblomstrende rabatt- og snittblomst. Klimasone H4.
Symphyotrichum novae-angliae ‘Septemberrubin’ (Kleimeasters ‘Septemberrubin’) Foto: knightsgardencentres.com
Beskrivelse av arten klisterasters (S. novae-angeliae)
100-180 cm høye, bladfellende, tuedannende stauder med krypende jordstengler og en kraftig vekst med stivt, opprette, hårete stengler med greinete topper. De mørkegrønne, stengelomfattende, lansettformete bladene som sitter tett på stenglene, har en god, aromatisk lukt på grunn av tett kjertelbehåring.
Korgblomstene som sitter i tett forgreina blomsterstander og er 2-4 cm brede, har kantkroner i rosa, røde eller fiolette farger, og alle har en gul midtskive. Blomstene er enkle eller fylte, og lukker seg om kvelden ved overskyet vær. Blomstring i september og oktober. Etter blomstring dannes nøttefrukter.
Sortsbeskrivelse
Symphyotrichum novae-angliae ‘Septemberrubin’ er en 120 cm høy, tuedannende klisterasters med stivt opprette, håra stengler, stengelomfattende, lansettforma blad som har en god, aromatisk duft og røde korgblomster i september-oktober.
Vekstkrav og klimasone
Klisterasters trives best i en jevnt fuktig, men veldrenert’ næringsrik, sandholdig moldjord på en solrik plass. På grunn av plantens sene blomstring, bør den plantes slik at den er beskyttet mot tidlig nattefrost. Uttørking kan fremme angrep av meldugg, en sopp som danner et belegg på blad og stengler. En årlig gjødsling øker blomstermengden, men for mye nitrogengjødsel vil øke faren for meldugg. Planten bør deles annet hvert år, og deling bør skje om våren. Ny planting bør ikke skje på samme sted som planten har vokst. Det vil øke faren for såkalt jordtretthet, som gir dårligere vekst. På grunn av høyden må plantene bindes opp for å hindre brekkasje.
Stauden tilrås plantet til klimasone H4.
Bruksområder
Klisterasters er gode rabattplanter og snittblomster. Planteavstand: 40 cm.
Allergifare
Rapporter om plager i forbindelse med hobbydyrking av Aster-slekta som prydplanter, er ikke påtruffet. Men dersom Aster brukes som snittblomster, oppgir ca. 15 % av intervjuede pasienter med luftveisproblemer, at de får mer eller mindre kraftige symptomer av duften. Noen Aster har stor pollenproduksjon, og kan særlig innendørs volde problemer for burotallergikere. Betydelig mindre pollen spres fra sorter med fylte blomster. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Klisterasters formeres med deling vår og høst eller med stiklinger, som skjæres på forsommeren.
