Tuja
Thuja occidentalisNavn og opprinnelse. Synonyme navn på planten er vanlig tuja, vesttuja og østamerikansk tuja. Slektsnavnet Thuja kommer fra gresk thyia, som er en betegnelse på en duftende harpiks, trolig hentet fra middelhavsplanten Tetraclinis articulata (syn. Thuja articulata). Artsnavnet occidentalis betyr fra occidenten, det vil si Vesten. I Sverige brukes navnet tuja, mens amerikanske navn på arten Thuja occidentalis er bl.a. American Arbovitae, Eastern Arbovitae, Eastern White Cedar, Northern White Cedar og White Cedar.
12-15 m høyt, eviggrønt, flerstammet, seintvoksende nåletre med kjegleforma krone, grønt bar med duftkjertler og en lysere underside og avlange kongler. Nøysomt parktre og hekkeplante. Klimasone: H5. .
Beskrivelse av arten Thuja occidentalis
12-15 m høyt, eviggrønt, nåletre, ofte med flere stammer, kjegleforma krone, stivt opprett toppskudd og et lite rotsystem. Horisontale eller litt oppoverretta greiner. Stammebarken er brun og sterkt trevlet.
Baret er matt gulgrønt, da nålene er 3-4 mm lange med en gulgrønn overside og en grågrønn underside. Baret får en bronsjefarge om vinteren. Motstående, skjellforma nåler hvor flatebladene berører hverandre og kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik.
Avlange kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell, og som sitter mange samlet. Konglene modner i løpet av en vekstsesong. Frøene har vinger.
Vekstkrav og klimasone
Tuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er litt sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles best på en lys vokseplass. I skygge blir den noe glissen, og den blir i verste fall helt snau på den siden som står tett inntil andre planter. Klimasone: H5.
Bruksområder
Tuja brukes både som frittstående trær, til frie og klipte hekker eller i grupper av eviggrønne planter. Tuja bør holdes innenfor bomiljø og grøntanlegg der det fremmedartede preget kommer til sin rett. Tuja vil virke malplassert i norsk natur.
Allergifare
Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved bruk av tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Thuja tåler godt beskjæring. Men de fleste sortene som dyrkes får sine naturlige former uten skjæring. Hekker må imidlertid beskjæres årlig.
Formering
Tuja formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).
Sorter
Tuja ‘Brabant’ (Thuja occidentalis ‘Brabant’) Nederlandsk sort.
8-10 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred søyleform med litt grov, «løs» vekst.
Lyst grønt bar med skjellforma, motstående nåler, og som får en bronsjefarge om vinteren. Baret har en karakteristisk lukt (ved gnidning). Brukes både som frittstående eller i grupper av eviggrønne. Planteavstand i gruppe: 1,5-4 m. Men aller mest brukes treet til frie og klipte hekker. Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Kuletuja ‘Danica’ (Thuja occidentalis ‘Danica’) Dansk sort
0,5-1 m høyt, eviggrønt nåletre med kompakt halvkuleform, da den oftest vokser mer i bredden enn i høyden. Baret med en matt grønn overside og lyst grønn underside. Baret blir litt bronsefarget om vinteren. Baret har en karakteristisk lukt (ved gnidning). Brukes på gravsteder, i forhager, fjellhager og i grupper av eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 0,5-1 m. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 langs kysten.
6-10 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred søyleform og tettsittende skudd.
Skjellforma, motstående nåler med grønn overside og lysegrønn underside. Bladene får en bronsjefarge om vinteren, for å bedre overvintringen. Baret har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Brukes både som frittstående og i grupper av eviggrønne. Planteavstand i gruppe: 1,5-4 m. Planten er også mye brukt i trerekker og til frie hekker. Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Kuletuja ‘Globosa’ (Thuja occidentalis ‘Globosa’)
1-1,5 m høyt, eviggrønt nåletre med kuleform, og bar med grønn overside og lyst grønn underside. Baret blir litt bronsefarget om vinteren. Skjellforma, motstående nåler. Baret har en oljekjertel som gir en karakteristisk lukt (ved gnidning). Brukes på gravsteder, i forhager, fjellhager og i grupper av eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 0,5-1 m. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 langs kysten.
3-5 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, regelmessig kjegleform, og med tettsittende skudd og karakteristiske, avrundete smågreiner ut til siden.
Skjellforma, motstående nåler med grønn overside og lysegrønn underside. Hos de tettstilte bladene berører flatebladene hverandre. Kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Bladene får en bronsjefarge om vinteren, for å bedre overvintringen. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Eggformete kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell. Brukes både som frittstående eller i grupper av eviggrønne. Planteavstand i gruppe: 1,5-4 m. Planten er også mye brukt i trerekker og til frie hekker. Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Søyletuja ‘Smaragd’ (Thuja occidentalis ‘Smaragd’) Dansk sort.
6-8 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, tett søyleform med en tydelig topp.
Blankt, glinsende grønt bar både sommer og vinter. Skjellforma, motstående nåler. Baret har en oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik. Eggformete kongler.
Sorten brukes både som frittstående eller i grupper av eviggrønne. Planteavstand i gruppe: 2-4 m. I tillegg brukes den mye til frie hekker. Sorten tilrås plantet til klimasone H5.
Gul tuja ‘Sunkist’ (Thuja occidentalis ‘Sunkist’). Nederlandsk sort
2-3 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, tett kjegleform og gul barfarge.
Skjellforma, motstående nåler. Nålene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik. Eggformete kongler. brukes både som frittstående eller i grupper av eviggrønne. Planteavstand i gruppe: 2-4 m. Den kan være en god kontrastplante blant andre alltidgrønne planter. Sorten tilrås plantet til klimasone H5.
Kuletuja ‘Tiny Tim’ (Thuja occidentalis ‘Tiny Tim’) Kanadisk sort
0,2-0,4 m høyt, eviggrønt dvergnåletre med kompakt kuleform med friskt grønt, smått bar. Planten blir etter hvert litt bredere. Skjellforma, motstående nåler. Bladenes flatebladene berører hverandre. Kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik. Eggformete kongler. brukes på gravsteder, i forhager, fjellhager og i grupper av eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 0,5-1 m. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 langs kysten.
Kuletuja ‘Woodwardii’ (Thuja occidentalis ‘Woodwardii’) Nordamerikansk sort.
1-2 m høyt, eviggrønt, opprett nåletre med kompakt kuleform og regelmessige, tette greiner. Friskt mørkegrønt, bar, som beholder grønnfargen hele året. Planten blir etter hvert litt bredere. Skjellforma, motstående nåler. Bladenes flatebladene berører hverandre. Kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik. Brukes i forhager, fjellhager, ved inngansparti og i grupper av eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 2-3 m. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 langs kysten.