Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Buskasters ‘Kristina’

Symphyotrichum dumosus ‘Kristina’

Et tidligere navn var Aster dumosus. «Basert på en kombinasjon av morfologiske studier og DNA-analyser, ble den "gamle" slekta Aster revidert på 1990-tallet. Undersøkelsene viste at mange arter man tidligere trodde var nær beslektet, ikke er det. For eksempel er nordamerikanske asters lite beslektet med europeiske og asiatiske asters» (Info fra NIBIO.no). Et synonymt navn er dvergasters. Slektsnavnet Symphyotrichum er avledet fra to greske ord - symfyse (veikryss) og trichos (hår). Det tidligere slektsnavnet Aster kommer av gresk aster, som betyr stjerne, og som sikter til blomsten. Artsnavnet dumosus betyr buskaktig (veksten). Engelske navn på planten er rice button Aster og bushy Aster.

Hjemsted/Opphav Buskasters har sin opprinnelse i de østlige deler av Nord-Amerika. Alle planter av buskasters som dyrkes i dag er hybrider (krysninger), og de fleste er hybrider mellom virginiaasters (S. virginiana) og buskasters (S. dumosus).

40 cm høy, bladfellende, tuedannende staude med krypende jordstengler, greinete stengler, smale, sittende blad og hvite blomsterkorger med en gul midtskive. Rabattstaude for fjellhagen. Klimasone H4.

  • Symphyotrichum dumosus 'Kristina' (Buskasters 'Kristina') Foto: stauden-stade.de

Beskrivelse av arten buskasters (S. dumosus)

20-40 cm høye, bladfellende, ganske opprettvoksende, tuedannende stauder med en buskaktig vekst og krypende jordstengler. Tuene er tette og kan bli opptil 60 cm brede.  De sterkt greinete stenglene har smale, snaue, sittende, dypgrønne blader. Buskasters ligner virginiaasters, bortsett fra at de er tett buskformete og har en lav høyde.

Siden buskasters har stengler som greiner seg sterkt i toppen, sitter en stor del av blomstene i enden av stenglene. Blomsterkorgene som sitter halvskjermer, har kantkroner i nyanser av blått, fiolett og rødt med en gul eller bronsjefarget midtskive, alt etter sort. Blomstring i august, september eller oktober. Staudene blomstrer rikt og lenge.

Sortsbeskrivelse

Sorten ‘Kristina’ er en 40 cm høy, tuedannende buskasters med buskaktig vekst, krypende jordstengler, smale blad og Hvite blomster med gul midtskive, i september-oktober. Blomsterrik staude.

Vekstkrav og klimasone

Buskasters trives best i en jevnt fuktig, men veldrenert’ næringsrik, sandholdig moldjord på en solrik plass. Planten er lett å dyrke. På grunn av plantens sene blomstring, bør den plantes slik at den er beskyttet mot tidlig nattefrost. Uttørking kan fremme angrep av meldugg, en sopp som danner et belegg på blad og stengler. En årlig gjødsling øker blomstermengden, men for mye nitrogengjødsel vil øke faren for meldugg. Planten bør deles annet hvert eller hvert tredje år, og deling bør skje om våren. Ny planting bør ikke skje på samme sted som planten har vokst. Det vil øke faren for såkalt jordtretthet, som gir dårligere vekst. De høye sortene må bindes opp for å hindre brekkasje.

Stauden tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Buskaasters er gode rabattplanter. Planteavstand: 40 cm.

 Allergifare

Rapporter om plager i forbindelse med hobbydyrking av Aster-slekta som prydplanter, er ikke påtruffet. Men dersom Aster brukes som snittblomster, oppgir ca. 15 % av intervjuede pasienter med luftveisproblemer, at de får mer eller mindre kraftige symptomer av duften. Noen Aster har stor pollenproduksjon, og kan særlig innendørs volde problemer for burotallergikere. Betydelig mindre pollen spres fra sorter med fylte blomster. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Buskasters formeres med deling om våren eller med stiklinger vår eller høst.

Sykdommer

Buskasters kan angripes av soppen mjøldogg, særlig i tørre år og på tørre vokseplasser. Soppen danner et belegg på planten, men dreper den ikke. Planter som er sterkt angrepet med soppen bør skjæres ned og fjernes fra vokseplassen for å hindre ytterligere smitte.