Perleevigblom

Plantebeskrivelse

30-50 cm høy, bladfellende staude med svart, nesten krypende rotstokk, ugreina, lodden stengel og tettsittende, lansettformete blad med snau overside og hvitlodden underside.  Små, sølvkvite, 4-6 cm brede blomsterkorger i halvskjermer i skuddtoppene, i juli-september. Blomsterkorgene er harde og papiraktige, og de mangler kantkroner.

Vekstkrav og klimasone

Anaphalis trives best i varm, lett og kalkrik jord i full sol eller halvskygge. Den greier seg godt på en tørr vokseplass, men den trives ikke på våt plass. På våt plass vil planten lettere ta skade i perioder med streng barfrost vinters tid. Planten er lite utsatt for sykdommer.

Planten tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Perleevighetsblom passer godt i fjellhager og i rabatter. Planteavstand: 30 cm. Planten er også en god snittblomst. Avskårne blomster holder seg friske i lang tid. Det er viktig av høstinga starter før den midterste korga i halvskjermen viser farge. Endelig er stauden en god tørkablomst, men blomstene «bøyer hodet» ved den minste antydning til fukt. Ved langsom tørking i skygge blir perleevigblom en holdbar og verdifull evighetsblomst for binderi og dekorasjon. Anaphalis er også en av de artene som er mest vanlig å farge.

Allergi- og giftfare

Slekta Anaphalis kan skape problemer for allergikere. Tørkede dekorasjoner hvor perleevighetsblomster er med, kan avgi store mengder pollen og andre mikroskopiske plantedeler. Ved berøring kan dette komme i sirkulasjon i nærmiljøet og utløse allergireaksjoner hos disponerte personer. Utendørs dyrking er noe mindre farlig for allergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Perleevighetsblom formeres vanligvis med deling, frø og toppstiklinger kan også benyttes.

Sort av perleevigblom

Hos oss er sorten ‘Neuschnee’ mest brukt.