Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Perleevigblom

Anaphalis margaritacea

Slektsnavnet Anaphalis er et navn som ble brukt av de gamle grekerne om en plante som var nær beslektet med Gnaphalium, av gresk gnafalon, kardet ull. Sikter til at planten er mer eller mindre lodden. Artsnavnet margaritacea betyr perleaktig. I Sverige kalles planten pärleternell, mens det vanlige engelske navnet er pearly everlasting.

Hjemsted/Opphav Perleevighetsblom hører naturlig heime i Nord-Amerika og Nordøst-Asia.

Bladfellende staude med krypende rotstokker, lodne stengler, avlange, hvitlodne blad og sølvhvite blomsterkorger. Fjellhage, rabatt, snitt og tørkeplante. Klimasone H6.

  • Perleevigblomst (Anaphalis margaritacea)

  • Perleevigblomst (Anaphalis margaritacea)

Plantebeskrivelse

30-50 cm høy, bladfellende staude med svart, nesten krypende rotstokk, ugreina, lodden stengel og tettsittende, lansettformete blad med snau overside og hvitlodden underside.  Små, sølvkvite, 4-6 cm brede blomsterkorger i halvskjermer i skuddtoppene, i juli-september. Blomsterkorgene er harde og papiraktige, og de mangler kantkroner.

Vekstkrav og klimasone

Anaphalis trives best i varm, lett og kalkrik jord i full sol eller halvskygge. Den greier seg godt på en tørr vokseplass, men den trives ikke på våt plass. På våt plass vil planten lettere ta skade i perioder med streng barfrost vinters tid. Planten er lite utsatt for sykdommer.

Planten tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Perleevighetsblom passer godt i fjellhager og i rabatter. Planteavstand: 30 cm. Planten er også en god snittblomst. Avskårne blomster holder seg friske i lang tid. Det er viktig av høstinga starter før den midterste korga i halvskjermen viser farge. Endelig er stauden en god tørkablomst, men blomstene «bøyer hodet» ved den minste antydning til fukt. Ved langsom tørking i skygge blir perleevigblom en holdbar og verdifull evighetsblomst for binderi og dekorasjon. Anaphalis er også en av de artene som er mest vanlig å farge.

Allergi- og giftfare

Slekta Anaphalis kan skape problemer for allergikere. Tørkede dekorasjoner hvor perleevighetsblomster er med, kan avgi store mengder pollen og andre mikroskopiske plantedeler. Ved berøring kan dette komme i sirkulasjon i nærmiljøet og utløse allergireaksjoner hos disponerte personer. Utendørs dyrking er noe mindre farlig for allergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Perleevighetsblom formeres vanligvis med deling, frø og toppstiklinger kan også benyttes.

Sort av perleevigblom

Hos oss er sorten ‘Neuschnee’ mest brukt.