Virginiaasters (Høstasters)

Plantebeskrivelse

70-150 cm høy, bladfellende, tuedannende staude med krypende jordstengel og snaue, mørkegrønne, sittende, lansettforma blad. Store klaser med hvite, rosa, fiolett eller blå blomsterkorger, alt etter sort. Blomsterkorgene er ca. 3 cm brede, enkle eller fylte, med gul midtskive. Blomstring i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Virginiaaster trives best i en veldrenert, men jevnt fuktig, næringsrik, sandholdig moldjord på en solrik plass. På grunn av plantens sene blomstring, bør den plantes slik at den er beskyttet mot tidlig nattefrost. Uttørking kan fremme angrep av meldugg, en sopp som danner et belegg på blad og stengler. En årlig gjødsling øker blomstermengden, men for mye nitrogengjødsel vil øke faren for meldugg. Planten bør deles annet hvert år, og deling bør skje om våren. Ny planting bør ikke skje på samme sted som planten har vokst. Det vil øke faren for såkalt jordtretthet, som gir dårligere vekst. De høye sortene må bindes opp for å hindre brekkasje.

Stauden tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Virginiaaster er en godt egnet plante for rabatter. Planteavstand: 40 cm. Blomstene er også holdbare snittblomster.

 Allergifare

Rapporter om plager i forbindelse med hobbydyrking av Aster-slekta som prydplanter, er ikke påtruffet. Men dersom Aster brukes som snittblomster, oppgir ca. 15 % av intervjuede pasienter med luftveisproblemer, at de får mer eller mindre kraftige symptomer av duften. Noen Aster har stor pollenproduksjon, og kan særlig innendørs volde problemer for burotallergikere. Betydelig mindre pollen spres fra sorter med fylte blomster. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Høstaster formeres med frø, deling eller topp- og basisstiklinger.

Noen gode sorter av virginiaaster