Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Virginiaasters ‘Ada Ballard’

Symphyotrichum novi-belgii ‘Ada Ballard’

Stauden blir av og til kalt høstasters. Et synonymt navn er Aster novi-belgii 'Ada Ballard'. «Basert på en kombinasjon av morfologiske studier og DNA-analyser, ble den "gamle" slekta Aster revidert på 1990-tallet. Undersøkelsene viste at mange arter man tidligere trodde var nær beslektet, ikke er det. For eksempel er nordamerikanske asters lite beslektet med europeiske og asiatiske asters» (Info fra NIBIO.no). Slektsnavnet Symphyotrichum er avledet fra to greske ord - symfyse (veikryss) og trichos (hår). Det tidligere slektsnavnet Aster kommer av gresk aster, som betyr stjerne, og som sikter til blomsten. Artsnavnet stammer fra den tyske botanikeren Herman i 1687, og novi-belgii kommer fra Ny-Belgia, den delen av USA som nå er delstaten Virginia. I Sverige kalles planten höstaster og noen engelske navn er New York Aster, Michaelmas Daisy, New England Aster og Sapphire Aster.

Hjemsted/Opphav Virginiaasters har sin opprinnelse i de østlige deler av Nord-Amerika. Planten kom til Europa på begynnelsen av 1700-tallet og til Norge på 1800-tallet. Beskrivelse av arten virginiaasters (S. novi-belgii)

120 cm høy, bladfellende, teppedannende staude med krypende jordstengler, spisse, sittende blad og blålilla, fylte blomsterkorger. Høstblomstrende rabatt- og snittblomst. Klimasone H4.

Beskrivelse av virginiaasters Symphyotrichum novi-belgii

70-150 cm høye, bladfellende, teppedannende stauder med krypende jordstengler og snaue, mørkegrønne, sittende, lansettforma blad.

Virginiaasters har spinkle blomster som sitter oppover hele stengelen og ikke bare i toppen. Stauden har blomsterkorger, ca 3 cm brede, enkle eller fylte, med en gul midtskive og kantkroner i fargenyanser av blått, fiolett, rosa og hvitt, alt etter sort. Blomstring i september-oktober.

Sortsbeskrivelse

Symphyotrichum novi-belgii ‘Ada Ballard’ er en 120 cm høy, teppedannende virginiaasters med jordstengler, sittende avlange, spisse blad og blålilla, fylte blomster, som sitter oppetter stenglene, i september og oktober.

Vekstkrav og klimasone

Virginiaasters trives best i en jevnt fuktig, men veldrenert’ næringsrik, sandholdig moldjord på en solrik plass. På grunn av plantens sene blomstring, bør den plantes slik at den er beskyttet mot tidlig nattefrost. Uttørking kan fremme angrep av meldugg, en sopp som danner et belegg på blad og stengler. En årlig gjødsling øker blomstermengden, men for mye nitrogengjødsel vil øke faren for meldugg. Planten bør deles annet hvert år, og deling bør skje om våren. Ny planting bør ikke skje på samme sted som planten har vokst. Det vil øke faren for såkalt jordtretthet, som gir dårligere vekst. De høye sortene må bindes opp for å hindre brekkasje.

Stauden tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Virginiaasters er gode rabattplanter. Planteavstand: 40 cm. I tillegg er stauden en god snittblomst.

 Allergifare

Rapporter om plager i forbindelse med hobbydyrking av Aster-slekta som prydplanter, er ikke påtruffet. Men dersom Aster brukes som snittblomster, oppgir ca. 15 % av intervjuede pasienter med luftveisproblemer, at de får mer eller mindre kraftige symptomer av duften. Noen Aster har stor pollenproduksjon, og kan særlig innendørs volde problemer for burotallergikere. Betydelig mindre pollen spres fra sorter med fylte blomster. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Virginiaasters formeres med deling om våren eller med stiklinger, som skjæres på forsommeren.

Sykdommer

Noen sorter av virginiaasters kan angripes av mjøldogg, en soppsykdom som laget et gråaktig belegg på planten. Belegget skjemmer plantens utseende, men det dreper ikke planten.

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss