Busker og trær som hindrer erosjon
Bregner er utbredt over hele verden, de fleste i tropene. I alt kjenner vi til over 9000 nålevende arter. I Norge vokser 45 arter fordelt på 12 familier og 21 slekter.
Bregner tilhører gruppen blomsterløse planter, og sammen med sneller og kråkefotplanter, utgjør de gruppen karsporeplanter (Pteridophyta). Siden de ikke har blomster som hos frøplanter, danner de ikke frø. I stedet har de formeringsorganer på bladene, som kalles sporer. Bregnene har jordstengler og unge blad med en innrullet spiss. Sporene dannes i sporehus (sporangier), som sitter i hoper på undersiden av bladene eller i kanten av bladene. Sporehusene er ofte dekt av en brune skjell.
Bregner har en såkalt generasjonsveksling, med en kjønnet og en ukjønnet generasjon. Den kjønnede generasjon (gametofytten), er bare en liten forkim, som ofte er underjordisk. På denne utvikles hannlige og hunnlige formeringsorganer. Etter befruktning utvikles den befruktede eggcellen til en ny plante (sporofytt). På denne utvikles sporer i sporehusene.
Generasjonsveksling hos bregnen sisselrot
Kilde: Sletbakk, Gjærevoll, Heskestad : Bios 2BI ( Cappelen _ 2002 )
Under kategorien stauder er det omtalt 10 bregner som er vanlige i Norge. I «Planteportalen», finnes bilde av disse, med botanisk bekrivelse og krav til vokseplass, bruksområde, m.m.
Frilandsadiantum (Adiantum pedatum)
Hjortetunge (Asplenium scolopendrium)
Svartburkne (Asplenium trichomanes)
Skogburkne (Athyrium filix-femina)
Bjørnekam (Blechnum spicant) – se bilde
Ormetelg (Dryopteris filix-mas)
Vanlig strutsevinge (Matteuccia struthiopteris)
