Om høsten etter klare og solrike dager med kjølige netter, starter prosesser i treaktige, løvfellende planter, såkalte lignoser, med tanke på å forberede dem til vekstavslutning og herding før vinteren kommer. Selv om noen planter har tørke- og frosttolerante alltidgrønne blad (eks. gran, furu, tyttebær og rododendron), så klarer ikke bladene til de fleste flerårige busker og løvtrær på våre breddegrader å overleve vinterens kulde og tørke, og de faller av før vinteren.
Hos flerårige busker og løvtrær starter forberedelsene til vinteren med at det grønne klorofyllet (bladgrønt), som finnes i plantecellenes kloroplaser, spaltes opp i enklere kjemiske forbindelser av enzymer (klorofyllaser), og som deretter føres tilbake inn i planten. Når det grønne klorofyllet etter hvert forsvinner, vil andre pigmenter med andre farger komme til syne i bladene. Høstfargene kommer til syne. Det er xanthofyller som gir de gule bladfargene og karotiner som gir de gulrøde fargene. De røde høstfargene skyldes anthocyaner, som dannes i bladene om høsten under spesielle klimaforhold på varme dager og kalde netter. Det er de gule høstfargene som dominerer. Hos oss er de beste høstfargene som regel å finne på Østlandet og i fjellet.
Om høsten etter at høstfargene er blitt synlige, vil det på et bestemt tidspunkt dannes et skillesjikt mellom bladets bladfot og greina som bladet sitter på, og det skjer et løvfall. Skillesjiktet dannes når temperaturen kommer under ca. 6 grader, med variasjon for de enkelte planteslag.
Blankmispel (Cotoneaster lucidus)
Heggsøtmispel (Amelanchier alnifolia)
Japanspirea (Spiraea japonica)
Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia ‘Engelmannii’)
Sakalinbeinved (Euonymus planipes)
Svartsurbær (Aronia melanocarpa)
Europaagnbøk (Carpinus betulus)
Blærespirea (Physocarpus opulifolius)