Klatreplanter er planter med lange, tynne stengler som oftest ikke kan holde seg opprett ved egen hjelp. Noen holder seg oppe ved torner, eks. slyngroser og mothaker, eks. klengemaure, andre har klatrerøtter, eks. bergeføy, som fester dem til underlaget, mens noen har trådformede hefteorganer, som enten kan slynge seg rundt andre planter eller legemer, eks. erter. Andre gror fast til underlaget ved hjelp av hefteskiver, eks. klatrehortensia.
Tidligere ble de av klatreplantene som kunne holde seg opp ved å slynge seg rundt andre planter eller legemer i nærheten, kalt slyngplanter. Skuddspissen utfører hos disse en kretsende bevegelse under veksten, inntil den treffer på et annet legeme, som den så bøyer seg rundt. Noen få av disse er høyredreiende, dvs. de slynger seg med sola, eks. humle og slyngkaprifol, mens de fleste er venstredreiene, eks. holurt og strandvindel. I dag er det vanlig å bruke begrepet klatreplanter.
Klatremåten til de forskjellige klatreplantene bestemmer hvilken støtte plantene trenger for å kunne vokse etter planting. Planter med slyngende stengler og greiner, trenger vertikale snorer eller grovere materiale som lister, lekter eller lignende. Et rutemønstret espalier av trematerialer, plast eller ståltråd blir ofte brukt. Dette må festes 2-3 cm ut fra veggen slik at slyngende greiner får plass i mellomrommet mellom vegg og espalier. Planter med hefterøtter, luftrøtter eller sugeskåler kan klatre på plan, litt grov vegg, fjell eller trestamme. De kan ikke benytte seg av snorer eller lister.
Planting og beskjæring ved planting
Minste jorddybde til klatreplanter bør være minst 30 cm. Lett og moldrik jord gir best vekst. Stiv eller skarp jord bør forbedres med torv eller kompost. Klatreplanter plantes så dypt at jordoverflata er 10 cm over rotklumpen. Trykk forsiktig til under planting og vann rikelig. I tørt vær bør vanning gjøres ukentlig. Ved planting skjæres rankene tilbake til 20 – 30 cm over bakken. Dette er særlig viktig for de selvklatrende arter som skal feste seg til underlaget. Gjødsling som for busker (vår og midtsommer).
Klatreplanter selges i dag mest som karplanter (CO). Karplanter skal etter standarden (NS4406) ha minst 2 kraftige greiner eller ranker som går ut fra rothalsen. Tellende greiner skal være minst 20 cm lange. Plantene skal være bundet til en stokk.
Alle de nevnte planter er beskrevet i planteportalen. Du kan lese mer om en enkelt plante ved å trykke på linken for denne.
Actinidia arguta (Grønnkattebusk)
Actinidia kolomikta (Rødkattebusk)
Aristolochia durior (Pipeholurt)
Celastrus scandens (Slyngfrøbusk)
Clematis alpina (Alpeklematis)
Clematis hybrider (Storblomstret klematis)
Clematis tangutica (Gullklematis)
Clematis vitalba (Tyskklematis)
Clematis viticella (Italiaklematis)
Euonymus fortunei (Klatrebeinved)
Fallopia baldschuanica (Arkitektslirekne)
Hydrangea anomala ssp. petiolaris (Klatrehortensia)
Lonicera caprifolium (Duftkaprifol)
Lonicera x brownie ‘Dropmore Scarlet’ (Ildkaprifol ‘Dropmore Scarlet’)
Lonicera x heckrottii ‘Goldflame’ (Heckrottkaprifol ‘Goldflame’)
Lonicera periclymenum (Villkaprifol)
Lonicera x tellmanniana (Tellmannskaprifol)
Parthenocissus inserta (Klengevillvin)
Parthenocissus quinquefolia ‘Engelmannii’ (Klatrevillvin)
Parthenocissus tricuspidata (Rådhusvillvin)
Tropaeolum majus (Vanlig blomkarse)
Wisteria floribunda f. macrobotrys (Japanblåregn)