En knoll er en kort og tykk, oppsvulma plantedel med opplagsnæring, som består av en ensartet masse. Som oftest utvikles skuddene som blir til en ny plante fra knollens øvre del. Knoller kan utvikles bade fra røtter og stengler. Planteslekter med knoll er blant annet tidløs (Colchicum), lerkespore (Corydalis), krokus (Crocus), vinterblomst (Eranthis) og Iris. Kålrot er en rotknoll, mens potet og knutekål har henholdsvis underjordiske og overjordiske stengelknoller.
En løk er bygd opp av kjøttfulle, næringslagrende blad som kalles løkskjell. Helt ytterst omgis løken av noen skjellaktige, ofte brune blad som kan falle av. Løkskjellene er festet til en kort stengel som kalles løkkake. Fra løkkaken utvikles nye blad- og blomsteranlegg. På undersiden av løkkaken dannes adventivknopper som utvikler løkens røtter. Planter som har løk er bl.a. Allium (løk), Narcisser (Narcissus) og tulipan (Tulipa).
Alle de nevnte arter nedenfor er beskrevet i plantportalen. Ved å trykke på linken til en art, kommer beskrivelsen av vedkommende art opp.
Allium aflatunense (Kirgisløk)
Allium karataviense (Gråløk)
Allium schoenoprasum (Grasløk)
Camassia leichtlinii (Stjernehyasint)
Chionodoxa forbesii (Snøstjerne)
Colchium autumnale (Høsttidløs)
Corydalis solida ‘George Baker’ (Hagelerkespore ‘George Baker’)
Eranthis hyemalis (Storvinterblomst)
Fritillaria imperialis (Keiserkrone)
Fritillaria melagris (Kongekrone)
Leucojum vernum (Marsklosterklokke)
Lilium bulbiferum (Brannlilje)
Lilium bulbiferum ssp. croceum (Safranlilje)
Lilium candidum (Madonnalilje)
Lilium Hollandicum-gruppen (Hagelilje)
Lilium lancifolium (Tigerlilje)
Lilium martadon (Martagonlilje)
Muscari armeniacum (Armeniaperleblomst)
Narcissus poeticus (Pinselilje)
Narcissus pseudonarcissus (Påskelilje)
Puschkinia scilloides (Vårpryd)