Planter som trives i sure jordarter
Salt er et stort problem for planter langs veier og gater. Skader av salt kan skje ved at plantene tar opp saltet gjennom røttene eller gjennom bladverket. Plantinger langs veier og gater vil mer eller mindre jevnlig bli oversprøytet med saltholdig vann. Men det er en stor forskjell på hvordan planter tåler saltforurensning i jord og luft.
Om vinteren brukes salt (natriumklorid, sjøsalt) til å sikre trafikken, ved at saltet smelter bort isen på vegen. Mye av smeltevannet vaskes ned i jorda og øker saltkonsentrasjonen i rotsonen til plantene. Utover våren og sommeren blir dette saltet tatt opp gjennom røttene. I tillegg kan knopper, unge skudd og bar på nåletrær blir skadd av saltsprut om vinteren.
Om sommeren brukes salt (kalsiumklorid, veisalt) til å dempe støv på grusveier, fordi det er hygroskopisk og har stor evne til å binde fuktighet. Skader på planter kan skje ved at saltet tas opp gjennom røttene eller ved at saltstøv virvles opp og legger seg på overjordiske plantedeler.
I kystnære områder er vegetasjonen stadig utsatt for saltsprut på grunn av vind og saltholdig luft. I strandsoner er det i tillegg salt i jordbunnen, på grunn av saltholdig grunnvann og tidevannet.
Tørre strøk med lite nedbør, er heller ikke fri for saltskader på planter. Her er ofte fordampningen større enn nedbøren, noe som gir en opphopning av salt i jordoverflata.
Flere faktorer, for eksempel klima, jordbunn og arv, virker inn på graden av saltskade på plantene. Saltet gjør større skade i tørt og varmt vær, enn under kalde og fuktige forhold. Saltopptaket stiger når temperaturen øker. Men noe av den forsterkede skadevirkningen, skyldes nok at saltkonsentrasjonen øker i jordbunnen på grunn av økt fordamping fra jord og planter.
Ved økende innhold av natrium (Na) i jorda vil jordstrukturen gradvis bli ødelagt. Særlig er leirjord utsatt, og den vil etter hvert bli tett og klinete. Dermed får plantenes røtter mindre oksygen (O), næringsopptaket minsker og veksten blir dårligere.
En stadig tilførsel av salt til jorda, kan føre til at surheten (pH) øker, og jorda minster flere næringsstoffer, eller at næringsstoffene ikke blir tilgjengelige for plantene.
Ved saltopptak gjennom røttene er vekstreduksjon hos plantene det første tegn på saltskade. Senere får de mer typiske tegn på skade med brune bladrenner og brune bladspisser. Ellers har saltskadde trær ofte mindre blader og løvverk, noe senere løvsprett og de får tidligere høstfarge.
Skader på bladverk etter direkte saltsprut, ses mest på steder der saltvannet har truffet eller der saltet blir liggende. Oftest blir symptomene en mer flekkvis brunfarging.
Planteavstanden fra veg, som er helt avgjørende for plantenes trivsel, beror i første omgang av fartsgrensa på vegen og årsdøgnstrafikk (ADT). Avstanden til vegbanen regnes fra den hvite kantlinja på vegen.
Generelt bør det ikke plantes nærmere kjørebanen enn 8-10 meter på saltede veger med 80 km/t fartsgrense. For arter som er særlig ømfintlige for salt, eks. bjørk (Betula) og gran (Picea), anbefales minst 10-12 m fra vegbanen ved 80-90 km/t. Ved høyere hastigheter, 90-110 km/t, bør planteavstanden fra veg økes fra 15-18 m. Sprutskader kan i ekstreme tilfeller påvises opptil 20 m fra vegen. På veger med lav fartsgrense (40-50 km/t) tåler ofte plantene å stå nærmere vegen. I dag plantes ofte et belte med gras nærmest vegbanen hvor det er mye saltsprut. Gras tåler mye mer saltsprut enn de treaktige plantene.
Ved helning nedover fra vegen og på steder med mye vind, bør planteavstanden økes fra den anbefalte. Dersom terrenget ved veien heller oppover fra vegen og når det er et tett gjerde langs veien, kan planteavstanden minskes noe i forhold til den anbefalte avstanden.
Aktuelle planter som tåler å vokse langs veger og gater kan grupperes etter hvor godt de tåler saltpåkjenningen på vokseplassen. Statens vegvesen i Oslo, i sin «Grøntveileder», har gruppert plantene i to grupper – planter som anbefales sterkt og planter som anbefales. Denne inndelingen er også brukt nedenfor.
| Planteslag
|
Minimum avstand fra veg med 80-90 km/t | Kommentarer. |
BUSKER |
||
| Aronia melanocarpa (Svartsurbær) | Minst 2-3 m | Nøysom, skyggetålende busk som tåler noe salt. Bør skjæres hardt de første årene etter planting. Klimasone H6-7. |
| Lonicera involucrata (Skjermleddved) | Minst 1-2 m | Robust og nøysom busk som tåler noe salt. Klimasone H7.
|
| Rosa rugosa (Rynkerose) | Minst 1 m | Vindsterk buskrose som kan plantes helt inntil vegen, og som tåler ganske mye salt-sprut og saltopptak gjennom røttene. Tåler periodisk nedskjæring. Klimasone H8. |
| Sorbaria sorbifolia (Sibirrognspirea) | 1-2 m | Vindsterk, svært nøysom og skyggetålende busk som tåler noe salt. Kan skjæres ned hvert år. Klimasone H8. |
| Spiraea betulifolia (Bjørkebladspirea) | 2-3 m | Nøysom busk som trives i sandjord, og som tåler noe salt. Tåler hard beskjæring. Klimasone H7. |
| Spiraea japonica (Japanspirea), med sorter | 1-3 m | Busk med små krav til jord, som tåler ganske mye salt, både saltsprut og i jorda. Tåler periodisk hard nedskjæring. Klimasone H6. |
| Spiraea x cinerea ‘Grefsheim’ (Brudespirea) | 2-4 m | Nøysom, blomsterrik busk som tåler noe salt. Tåler periodisk nedskjæring. Klimasone H7. |
| Syringa vulgaris (Syrin) | 1-3 m | Nøysom, vindsterk busk som tåler noe saltsprut. Tåler periodisk beskjæring. Klimasone H5-7. |
LØVTRÆR |
||
| Tilia cordata (Småbladlind) | 4-6 m | Nøysomt løvtre som tåler noe salt. Tåler sterk beskjæring. Klimasone H5-6. |
| Tilia platyphyllos cordifolia (Storlind) | 4-6 m | Nøysomt løvtre som tåler noe salt. Tåler godt beskjæring. Klimasone H5. |
| Tilia x europaea (Parklind) | 4-6 m | Løvtre som tåler noe salt. Tåler sterk beskjæring. Klimasone H5. |
| Planteslag
|
Minimum avstand fra veg med 80-90 km/t | Kommentarer. |
BUSKER |
||
| Amelanchier spicata (Junisøtmispel) | 4 m | Busken tåler noe salt. Tåler årlig skjæring. Klimasone H7. |
| Cotoneaster lucidus (Blankmispel) | 8 m | Busken tåler noe salt og periodisk nedskjæring. Klimasone H8. |
| Crataegus intricata (Amerikahagtorn) | 7-8 m | Busken tåler ganske mye salt, men kan ta skade av direkte saltsprut. Klimasone H7. |
| Dasiphora fruticosa (Buskmure) | 4 m | Vindsterke busker som tåler noe salt og en periodisk nedskjæring. Klimasone H6-8. |
| Elaeagnus commutata (Sølvbusk) | 1 m | Nøysom sandjords-plante som tåler høy saltkonsentrasjon i jorda. Klimasone H7. |
| Forsythia ovata (Marsgullbusk) | 3-4 m | Busk som tåler noe salt. Klimasone H5. |
| Hippophaê rhamnoides (Tindved) | 2-4 m | Sandjordsplante som tåler både saltsprut og saltopptak gjennom rotsystemet. Klimasone |
| Lonicera caerulea (Blåleddved) | 1-2 m | En av få planter som kan stå helt inntill vegen. Tåler noe salt. Klimasone H8 |
| Lonicera tatarica (Tatarleddved) | 3-5 m | Vindsterk busk som tåler noe salt. Klimasone H8. |
| Lonicera morrowii ‘Nor’ (Stautleddved) | 3-5 m | Vindsterk busk som tåler noe salt. Klimasone H7. |
| Malus toringo var. sargentii (Sargenteple) | 4 m | Vindsterk buske som tåler noe salt. Klimasone H6.
|
| Philadelphus coronarius (Duftskjærsmin) | 4 m | Busk som tåler noe salt. Tåler periodisk nedskjæring. Klimasone H5-6 |
| Philadelphus lew.‘Waterton’ (Lewisskjærsmin) | 3-4 m | Busk som tåler noe salt. Tåler periodisk nedskjæring. Klimasone H6 |
| Physocarpus opulifolius (Blærespirea) | 2 m | Vindsterk busk som tåler noe salt. Klimasone H7. |
| Ribes alpinum (Alperips) | 2-3 m | Busken tåler forholdsvis mye saltopptak gjennom røttene og forurensning. Tåler sterk beskjæring. Klimasone H7. |
| Ribes nigrum (Solbær) | 3-4 m | Tåler noe salt og en periodisk nedskjæring. Klimasone H5-7. |
| Rosa nitida ‘Defender’ E (Dokkerose) | 3-4 m | Nøysom rose som tåler noe salt. Klimasone H7-8. |
| Spiraea x billardii (Billardspirea) | 4 m | Tåler noe salt og periodisk nedskjæring. Klimasone H8. |
| Spiraea salicifolia (Hekkspirea) | 4 m | Tåler noe salt og periodisk nedskjæring. Klimasone H8. |
| Stephanandra incisa ‘Crispa’ (Flikkranstopp) | 5-8 m | Busken tåler noe salt i jorda, men misliker direkte saltsprut. Klimasone 5-6. |
| Symphoricarpos x doorenbosii (Hagesnøbær) | 4-8 m | Tåler noe salt og en periodisk nedskjæring. Klimasone H5. |
| Syringa josikaea (Ungarsk syrin) | 4-6 m | Vindsterk busk som tåler både saltsprut og salt i jorda. Tåler periodisk nedskjæring. Klimasone |
| Viburnum lantana (Filtkrossved) | 2-4 m | Nøysom busk som tåler noe salt. Bør ikke skjæres helt ned. Klimasone H5i+H6k. |
LØVTRÆR |
||
| Acer ginnala (Sibirlønn) | 4 m | Treet tåler noe salt. Klimasone H6 i innlandet og H5 ved kysten.
|
| Acer platanoides (Spisslønn) | 8-10 m | Spisslønn er følsom for salt i jordsmonnet, og anbefales ikke på steder med saltavrenning eller mye saltsprut. Klimasone: H6 inne i landet og H5 ved kysten. |
| Acer pseudoplatanus (Platanlønn) | 8-10 m | Platanlønn er mindre følsom for salt enn spisslønn i jordsmonnet, og anbefales ikke på steder med saltavrenning eller mye saltsprut. Klimasone: H5 inne i landet og H7 ved kysten. |
| Aesculus hippocastanum (Parkhestekastanje) | 4 m | Høyt løvtre som tåler forholdsvis lite salt. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten. |
| Alnus incana (Gråor) | 2-3 m | Løvtre som tåler noe salt. Klimasone H8. |
| Betula pendula (Hengebjørk) | 3 m | Tåler noe salt I jorda, men liker ikke direkte saltsprut. Klimasone H6-7. |
| Fagus sylvatica (Skogbøk) | 4-12 m | Treet må plantes langt fra vegbanen, for å unngå saltforurensning. Bøk tåler lite salt. Klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten. |
| Fraxinus excelsior (Kongeask) | 4 m | Kongeask tåler noe salt.
Klimasone: H6 I innlandet og H7 ved kysten. |
| Laburnum x watereri ‘Vossii’ (Hybridgullregn) | 4 m | Treet tåler noe salt. Klimasone: |
| Populus tremula (Osp) | 7-8 m | Vindstrekt tre som tåler noe salt. Klimasone H8. |
| Populus trichocarpa (Kjempepoppel) | 5-8 m | Nøysomt tre som tåler noe salt. Klimasone H7-8. |
| Prunus avium (Søtkirsebær) | 4-6 m | Nøysomt tre som tåler noe salt. Klimasone H5. |
| Quercus robur (Sommereik) | 6-8 m | Treet tåler lite salt. Klimasone H5. |
| Quercus rubra (Rødeik) | 6-8 m | Treet tåler lite salt. Klimasone H5. |
| Salix alba ‘Sericea’ (Sølvpil) | 6-8 m | Tåler noe salt. Klimasone: H6 i innlandet og H4 ved kysten. |
| Sorbus aucuparia (Villrogn) | 4-5 m | Vindsterkt tre som tåler noe salt. Klimasone: H7-8. |
| Sorbus intermedia (Svenskeasal) | 6- 8 m | Vindsterkt tre som tåler noe salt. Klimasone: H7-8. |
NÅLETRÆR (BARTRÆR) |
||
| Picea omorica (Serbergran) | 8-10 m | Treet tåler ikke saltsprut, men tåler noe salt i jorda. Klimasone: H6. |
| Picea pungens (Blågran) | 8-10 m | Tåler noe salt i jorda, men kan miste nåler ved saltsprut. Klimasone H7. |
| Picea sitchensis (Sitkagran) | 8-10 m | Tåler noe saltsprut, men kan miste nåler hvis ikke saltet skylles av med regn. Klimasone: H5 i innlandet og H7 ved kysten. |
| Pinus sibirica (Sibirfuru) | 8-10 m | Tåler lite salt. Bør ikke utsettes for stor saltpåkjenning. Klimasone H8. |
| Pinus mugo (Buskfuru) | 8-10 m | Tåler lite saltsprut. Klimasone H8. |
| Pinus sylvestris (Skogfuru) | 8-10 m | Tåler ganske mye salt i jorda, men lite direkte sprut. Klimasone H8. |
| Pseudotsuga menziesii (Douglasgran) | 8-10 m | Tåler ganske mye salt, men mister nåler ved saltsprut over lengre tid. Klimasone H5-6. |
| Taxus x media (Hybridbarlind) med sortene ‘Farmen’, ‘Green Mountain’, ‘Hicksii’ og ‘Hilli’ | 4-8 m | Tåler noe salt, men misliker direkte saltsprut. Klimasone H6. |
