Planter til frie og klipte hekker

Busker og trær til klipte og frie hekker

Hva er en hekk?

En hekk er planter som står i en eller flere rekker. En enkelt rad er mest vanlig, men av og til brukes doble rader for å oppnå et bedre vern mot vind eller innsyn. I leplantinger er det ofte nødvendig å bruke flere rader. Dersom hekker består av to eller flere rader og formålet er en tettest mulig hekk, er det vanlig å plante i såkalt forbandt. Det vil si at plantene i rekke to står midt i mellomrommet mellom plantene i rekke en.

Hekker brukes i alle typer grøntanlegg fra en liten hage til større parkanlegg, og de kan brukes som et gjerde, en avgrensning av hagerommet, en innramming av en sitteplass, som lehegn mot vær og vind eller til skjerming mot innsyn. Både løvfellende og alltidgrønne busker og trær brukes til hekker. Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper av hekker, nemlig frittvoksende (frie) hekker og klipte hekker.

Frittvoksende (frie) hekker

Frittvoksende hekker består av planter som får vokse fritt slik at plantene får beholde sin naturlige form og størrelse. En fri hekk gir større variasjon enn en klipt hekk, for eksempel med hensyn til blomstring og fruktsetting, som det ofte blir lite av når hekken klippes. En annen fordel med en fri hekk er at vi sparer oss for det årlige klippearbeidet. Men den må ettersees med jevne mellomrom. Med noen års mellomrom blir det aktuelt å fornye hekken ved å skjære hekkplantene kraftig tilbake. Den største ulempen med en fri hekk er at den tar større plass enn en klippt hekk. Frittvoksende hekker brukes stadig mer i moderne hager.

Mange av buskene og trærne egner seg godt til frittvoksende hekker. Før planting bør vi tenke over hvor høy hekk vi ønsker, og deretter velge planteslag som passer til den ønskede høyde. Dessuten må vi ta stilling til om vi ønsker en løvfellende eller en alltidgrønn hekk. Klimatiske forhold er ofte avgjørende her.

Klipte hekker

Navnet klipt hekk tilsier at hekken må klippes årlig, 1-3 ganger per sesong alt etter planteslag. Dersom vi ønsker en klipt hekk må vi velge planter som tåler beskjæring godt. Planteutvalget er noe mindre enn for en frittvoksende hekker. Målet med en klipt hekk er en tett hekk, og at den kan formes slik som vi ønsker det. Ulempene er at hekken vil blomstre sparsomt og at det er ekstra arbeid med vedlikehold sammenlignet med en fri hekk. Pene og velfriserte hekker krever regelmessig klipping.

Klipte hekker kan også formklippes som bl.a. i en del engelske hager. Busker med pene, forholdsvis små blad og korte internodier, eks. blankmispel og buksbom, blir ofte brukt til klipte hekker.

Planting av hekk

Når vi skal plante en hekk kan vi enten bruke små hekkeplanter, 3-4 planter per m, eller å bruke eldre og større planter som plantes med større avstand. Til en frittvoksende hekk kan vi bruke både små hekkeplanter og større planter. Men til en klipt hekk blir resultatet oftest best om det brukes små hekkeplanter.

De fleste hekkeplanter selges nå som karplanter (CO), det vi si at de står i en liten potte når vi kjøper dem. Disse har en gjennomrotet jordklump, og disse kan plantes hele vekstsesongen. Noen få hekkeplanter kan også kjøpes som barrotplanter (BP), det vil si at røttene er nakne, kun innpakket i plast eller annet materiale. Disse krever ekstra omtanke ved planting. De er ekstra sårbare for skader under planting og vi må være påpasselig med at sol og vind ikke tørker ut røttene. Nakne røtter bør aldri utsettes for direkte sol. Brukes barrotplanter bør hekken plantes så tidlig som mulig om våren.

Før planting er det viktig at jorda som hekken skal vokse i er drenert, særlig om jorda er godt leirholdig. Det bør heller ikke finnes fordypninger hvor det blir stående vann i fuktige perioder. Dessuten er det viktig å tilføre plantejorda kalk før planting, som blandes inn i denne, om jorda er for sur (lav pH). Kalk har liten evne til å bevege seg i jorda. Det bør være en ensartet jord i hele hekkens lengde om vi ønsker en jevn hekk. Endelig bør jorda være fri for rotugras, eks. kveke, skvallerkål og hestehov.

Plantebedet hvor hekken skal plantes bør være minst 50 cm bredt og 30-40 cm dypt, og det bør ikke vokse gras i bedet. Dersom jorda er godt leirholdig eller svært sandholdig bør jorda i bedet forbedres med et 10 cm tykt lag av veksttorv eller kompost som legges ut oppå jorda og som blandes inn i jorda før planting. Ved å tilsette husdyrgjødselkompost tilfører vi jorda mikroorganismer som øker veksten. Leirjord bør tilsettes sand.

Barrotplanter kan med fordel settes i vann et par timer før planting. Dermed vil de være saftspente ved planting, og veksten starter raskere. Lange tynne røtter klippes noe tilbake. Dette gir raskere rotvekst.

Dersom hekken ikke skal gå langs en vei eller kant som svinger, er det viktig å merke opp plantelinjen, for eksempel med en snor eller streng, som festes til stokker ved hekkens begynnelse og slutt. Siden hekkeplanter plantes med liten planteavstand, (25-30 cm), er det greiest å spa opp en grøft langs snora og legge jorda til samme side av grøfta. Sett så ut hekkplantene med rett avstand langs grøftekanten på motsatt side av den oppspadde jorda. Fyll på noe jorda i grøfta og tråkk godt til slik at plantene står oppreist av seg selv i grøfta. Fyll grøfta halvfull med vann. Når vannet er sunket ned, fylles resten av grøfta med jord. Dersom vi ikke har blandet inn gjødsel i plantejorda, kan vi strø ut 40-50 g klorfri fullgjødsel per 10 m rad. Men vi må vurdere behovet for gjødsel ut fra planteslaget vi har valgt. For eksempel skal en syrin ha mer gjødsel enn en blankmispel. Etter gjødsling bør det vannes godt.

Planteavstanden til hekkeplanter beror på planteslaget. Men for lave og middels høye hekker (opptil 2 m høye) vil 25 – 30 cm (3 – 4 planter pr. m) være en passende planteavstand. For høye hekker (over 2 m høye) vil 35 – 50 cm (2 – 3 planter pr. m) være høvelig.

Beskjæring av hekk

De fleste hekkeplanter til klipte hekker skjæres om våren. Men planter som blomstrer på 2-årig ved (fjorårsskudd), eks. brudespirea, syrin og skjærsmin, skjæres om sommeren etter blomstring.

Beskjæring av løvfellende, klipte hekker fra planting til utvokst hekk

Det tilrås ingen beskjæring i planteåret. Derimot beskjæres hekkeplantene ned til 15-25 cm over bakken året etter planting. Dette gir tette planter med mange greiner. Legg merke til at plantene også skal beskjæres årlig i bredden. Det siste blir ofte glemt, slik at hekken tar unødvendig mye plass.

En klipt hekk bør hvert år klippes ned til 20 cm over forrige kuttsted, helt til den har nådd ønsket høyde. Da blir den tett hele veien opp. Som tegningen viser skal hekken klippes slik at den blir smalere oppe enn nede. Hekken skal ha en kjegleform og ikke en vaseform. Foruten om våren, må velfriserte klipte hekker også skjæres ved sankthans og ellers etter behov om sommeren.

Hekker gjødsles etter beskjæring og tidlig om våren før veksten tar til med for eksempel 40 – 70 g klorfri fullgjødsel pr. 10 m rad. I tillegg bør hekker overgjødsles midtsommers med salpeter eller fullgjødsel.

Frie hekker krever lite årlig beskjæring. Plantene kan beskjæres en gang per år ved at lange greiner skjæres inn og visne blomsterstander klippes bort.

Enkelte planter skal ikke klippes i høyden før de har nådd riktig høyde. Det gjelder nåletrær (gran, edelgran, furu), bøk (Fagus sylvatica) og agnbøk (Carpinus betulus).

Nedenfor er en oversikt over hekkeplanter etter den høyde på hekken. En mer omfattende beskrivelse av plantene finner du i «Planteportalen». Etter å ha valgt hekk etter hvilken høyde du ønsker på hekken, kan du søke etter en plante på nettsiden, ved å trykke på linken til planten.

Planter til lave hekker

Med begrepet lav hekk, menes her hekker som blir 50-100 cm høy. En slik hekk brukes ved sitteplasser, i inngangsparti ved boligen, foran lave vinduer og ved utkjørsler til vei, hvor det er både viktig å skjerme for noe innsyn, men samtidig ikke være trafikkfarlig.

Chaenomeles jponica (Småildkvede) – Fri hekk.

Cytisus purgans (Gullgyvel) – Fri hekk.

Daphne mezereum (Vårtysbast) – Fri hekk.

Dasiphora fruticosa (Buskmure) – Fri og klipt hekk.

Ilex x meserveae (Hybridkristorn) Fri og klipt hekk.

Prunus laurocerasus (Laurbærhegg) – Fri hekk.

Spiraea betulifolia ‘Tor’ E (Bjørkebladspirea ‘Tor’ E) – Fri hekk.

Spiraea densiflora (Rubinspirea) – Fri hekk.

Spiraea japonica (Japanspirea) – Fri hekk.

Spiraea nipponica ‘June Bride’ (Sommerspirea) – Fri hekk.

Spiraea trilobata (Sibirspirea) – Fri hekk.

Planter til middels høye hekker

Middels høye hekker er hekker som blir 1-2 m høye. En slik hekk brukes ved sitteplasser, i inngangsparti, ved boligen og til skjerming mot vind, vær og innsyn.

Aruncus dioicus (Skogskjegg) – Staude som brukes til fri hekk.

Berberis thunbergii (Høstberberis) -Fri hekk.

Buxus sempervirens (Europabuksbom) – Fri og klipt hekk.

Dasiphora fruticosa ‘Fridhem’ E (Buskmure ‘Fridhem’ E) – Fri og klipt hekk.

Cotoneaster divaricatus (Sprikemispel) – Fri hekk.

Lonicera caerulea ‘Kirke’ E (Blåleddved ‘Kirke’ E) – Fri hekk.

Lonicera involucrata ‘Marit’ E (Skjermleddved ‘Marit’ E) – Fri hekk.

Lonicera morrowii ‘Nor’ E (Stautleddved ‘Nor’ E) – Fri hekk.

Ribes alpinum (Alperips) – Klipt hekk.

Rosa ‘Aicha’ (Pimpinellrose) – Fri hekk.

Rosa ‘Dronningen af Danmark’ (Hvitrose) – Fri og klipt hekk

Rosa ‘F. J. Grootendorst’ (Nellikrose) – Fri og klipt hekk.

Rosa ‘Hansa’ (‘Hansa’, buskrose) – Fri og klipt hekk.

Rosa ‘Hansaland’ (‘Hansaland’, buskrose) – Fri og klipt hekk.

Rosa gallica ‘Splendens’ (Provinsrose) – Fri hekk.

Rosa ‘Maidens Blush’ (‘Maidens Blush’, buskrose) – Fri og klipt hekk.

Rosa ‘Moje Hammarberg’ – Fri og klipt hekk.

Rosa ‘Rose de Recht’ (Portlandrose) – Fri hekk.

Rosa ‘Persian Yellow’ (Gulrose) – Fri hekk.

Rosa pimpinellifolia ‘Namdalsrose’ (Namdalsrose) – fri hekk.

Rosa ‘Pink Robusta’ – Fri og klipt hekk.

Rosa ‘Ritausma’ E – Fri hekk.

Rosa ‘Robusta’ – Fri og klipt hekk.

Rosa rugosa (Rynkerose) – Fri og klipt hekk.

Rosa ‘Schneezwerg’ – Fri hekk.

Rosa ‘Westerland’ – Fri hekk.

Philadelphus coronarius (Duftskjærsmin) – Fri hekk.

Philadelphus lewisii ‘Waterton’ (Lewisskjærsmin) – Fri hekk.

Sorbaria sorbifolia ‘Pia’ E (Sibirrognspirea ‘Pia’ E) – Fri og klipt hekk.

Sorbaria grandiflora ‘Maia’ E (Storblm. rognspirea ‘Maia’ E) – Fri og klipt hekk.

Spiraea x billardii ‘Triumphans’ (Billardspirea ‘Triumphans’) – Fri hekk.

Spiraea chamaedryfolia (Bjarkøyspirea) – Fri hekk.

Spiraea x cinerea ‘Grefsheim’ (Brudespirea) – Fri hekk.

Spiraea nipponica (Sommerspirea) – Fri hekk.

Spiraea salicifolia (Hekkspirea) – Fri hekk.

Symphoricarpos doorenbosii (Hagesnøbær) – Fri hekk.

Viburnum carlesii (Koreakrossved) – Fri hekk.

Weigela florida (Roseklokkebusk) – Fri hekk.

Planter til høye hekker

Høye hekker er i «Planteportalen», hekker som blir over 2 m høye. En slik hekk. En slik hekk egner seg godt til skjerming mot vind, vei og innsyn fra naboer.

Acer campestre (Naverlønn) – Fri og klipt hekk.

Amelanchier alnifolia (Heggsøtmispel) – Fri hekk.

Amelanchier spicata (Junisøtmispel/Blåhegg) – Fri og klipt hekk.

Aronia melanocarpa (Svartsurbær) – Fri og klipt hekk.

Betula pubescens (Dunbjørk) – Klipt hekk.

Caragana arborescens (Sibirertebbusk) – Klipt hekk.

Cotoneaster lucidus (Blankmispel) – Fri og klipt hekk.

Crataegus intricata (Amerikahagtorn) – Fri og klipt hekk.

Crataegus monogyna (hegnhagtorn) – Fri og klipt hekk.

Crataegus sanguinea (Sibirhagtorn) – Fri og klipt hekk.

Fagus sylvatica (Skogbøk) – Klipt hekkus

Fargesia murielae (Gulrørgras/Gul Bambus) – Staude som brukes til fri hekk.